Sætre kjeksfabrikk på hjørnet av Østerdalsgata og Strømsveien, juli 1955

Historie

Sætre Kjeksfabrikk ble startet i 1883 av Hans Otto Røhr på gården Sætre i Heggedal i Asker. Han rakk akkurat optimistisk å etablere bedriften som aksjeselskap i 1897 før driften ble truet av store økonomiske vanskeligheter, blant annet på grunn av opphevelsen av handelsavtalen mellom Norge og Sverige. Det førte til strid mellom grunnlegger Røhr og styret og bedriften var på randen av konkurs. Røhr måtte etter hvert gå fra sin egen bedrift og Wilhelm Ziener ble ansatt som direktør i 1905. Han bygget opp igjen fabrikken, bare for å se den brenne i 1905, hvoretter han flyttet den til Vålerenga.

Bedriften ble gjenetablert i Østerdalsgata i 1908. Her ble det bygd en moderne kjeksfabrikk som nå ble en stor og viktig arbeidsgiver, særlig for kvinner. Tomten ble utbygd gradvis i takt med at Sætre vokste til å bli landets ledende kjeksfabrikk, blant annet gjennom strategiske oppkjøp av konkurrenter. Bedriften ble også kjent som en foregangsbedrift innen bedriftsvelferd. Det var fabrikkinspektør Betzy Kjeldsberg som framhevet Sætre Kjeksfabrikk som en mønsterbedrift. Og Kjeldsberg var ingen hvemsomhelst, ved siden av å være Norges første kvinnelige fabrikkinspektør var hun også politiker og en av Norges mest innflytelsesrike kvinnesaksforkjempere.

Bedriften vokste, både i antall kjekssorter, antall produkter og antall ansatte. Tross den vanskelige mellomkrigstida var Sætre Kjeksfabrikk på vei mot nye høyder ved krigsutbruddet i 1940. Men under krigen ble det stor slitasje på bygninger og utstyr, da bedriften ble definert som strategisk virksomhet og måtte produsere i store volum for tyskerne.
Med etterkrigstida kom nye utfordringer. Næringslivet ble sterkt regulert, og det gjaldt også investeringer. Sætre trengte nye maskiner, men fikk ikke nødvendige investeringstillatelser. De måtte derfor basere seg på kjekssorter med stort innslag av håndarbeid, mens man ute i verden satset på masseproduksjon. Etter hvert fikk også Sætre endelig mulighet til å følge denne trenden, men i 1960 var arealet i Østerdalsgata 1 fullt utbygget og lokalene ble for små. Et nytt produksjonsanlegg sto ferdig på Kolbotn i 1963. Effektiviseringen og rasjonaliseringen førte til betydelig økt produksjon, men av langt færre kjekssorter – fra 325 varianter i 1956 til bare 26 i 1957!

Den gamle kjeksfabrikken på Vålerenga ble omgjort til kontor- og industrilokaler for små bedrifter og organisasjoner. I dag huser bygget aktører innen tech, musikk, kunst, lyd, reklame, bygg- og maleteknikk, samt ideelle virksomheter, en maleskole, en danseskole, konsulentbyråer, megler, kontorfellesskap og et legesenter. Hver jul arrangerer flere av aktørene felles julemarked.

Kilder:

Østerdalsgata 1 i dag