Medvirkning

Asplan Viak og Lund + Slaatto Arkitekter AS bistår SPG i dette prosjektet. Planforslaget som lå ute til offentlig ettersyn sommeren 2021 var utarbeidet etter medvirkning med myndigheter og aktører i området. Når planforslaget nå omarbeides fra et boligprosjekt til et næringsprosjekt, har det vært naturlig å videreføre denne dialogen, og vi har derfor vært i kontakt med Vålerenga Vel, Vålerenga historielag og Byantikvaren, og tar dialog med flere aktører ved ønske eller behov. Innspillene fra offentlig ettersyn og tidligere medvirkning ligger dessuten selvfølgelig til grunn for arbeidet vi nå holder på med.

Vi planlegger å sende inn oppdatert planforslag til behandling hos Plan- og bygningsetaten i løpet av sommeren 2023. Da planforslaget vil være endret på vesentlige punkter i forhold til det som lå på offentlig ettersyn, er det sannsynlig at PBE vil ønske å høre det nye forslaget hos berørte parter. Dette vil trolig skje i løpet av høsten 2023. Det vil da være anledning til å sende inn formelle høringsinnspill til revidert planforslag. Innspillene vil bli besvart som del av endelig behandling av planforslaget. Med oppsatt fremdriftsplan håper vi nytt planvedtak  vil foreligge våren 2024.

ENKEL FYSISK OG SOSIOKULTURELL STEDSANALYSE

Tidlig i denne prosessen gjennomførte Asplan Viak en enkel stedsanalyse. Målet med denne type analyser er å bli kjent med prosjektets nærmiljø, både fysisk og sosialt. I denne analysen var vi interessert i å bli kjent med de menneskene som bor og jobber på Vålerenga og i områdene rundt, eller som er besøkende. Vi undersøkte i tillegg hvilke muligheter og utfordringer som finnes der, hvordan det er å bo i, besøke og bruke områdene, og generelt forsøkt å få et innblikk i det sosiale livet og det lokale engasjementet. Vi var også opptatt av hva de vi snakket med eventuelt savner av tilbud, møteplasser og andre nærmiljøkvaliteter, for å se om det var noe som kan dekkes av prosjektet.

Dataene ble samlet inn gjennom feltarbeid. Dette inkluderte blant annet observasjoner av uterom, samtaler med folk vi møtte mens vi var ute og samtaler med aktører i Østerdalsgata 1. Vi fikk dessuten innblikk i forskningsprosjektet ‘Invisible infrastructures’, som medlemmer av vårt team har erfaring fra. Invisible infrastructures er et avsluttet tverrfaglig forskningsprosjekt (sosialantropologi, sosiologi, samfunnsgeografi, arkitektur og biologi), finansiert av Norges Forskningsråd.

Oppsummert fant vi et område der mange trives og som preges av fellesskap og sterkt lokalt engasjement, samtidig som visse likevel opplever å føle seg utafor fellesskapet. Området har også noen sosiale utfordringer, spesielt knyttet til ungdomskriminalitet og problemer på Jordal skole. Mange uttrykket misnøye med tilbudet til ungdom. Nærområdet har flere grøntområder, små grønne lommer og lekeplasser. Befolkningen er sammensatt, der noen bomiljøer reflekterer mer velstand og preges av beboere med høyere utdanning, mens andre reflekterer mindre grad av velstand. Området har et godt rykte, og omtales som sjarmerende og unikt, et sted der folk gjerne drar for å gå tur. Mange opplevde likevel mye utbygging og fortetting som truende for det fysiske miljøet.

 Vålerenga kunstskole og lærer Silje Høidal.