TIDLIGERE FORSLAG FOR OMREGULERING AV EIENDOMMEN
Bonum ønsket å omregulere Østerdalsgata 1 fra dagens næringsformål/industri til en kombinasjon av næring og bolig. Prosjektet skulle gi plass til om lag 90 boliger med utadrettet næringsvirksomhet i første etasje. Dagens bygningsmasse skulle beholdes og transformeres og integreres med ny bebyggelse. Målet var å skape et attraktivt boligkvartal med en helt særegen identitet som et positivt tilskudd til bydelen.
Prosjektet baserte seg på gjenbruk av den historiske bebyggelsen som utgangspunkt for nye løsninger. De historiske kvalitetene skulle sikres og videreføres og bygget ivaretas som et kulturminne over Vålerengas industrihistorie. Den gamle kjeksfabrikken er dessuten verneverdig og står på byantikvarens gule liste. Bebyggelsen ble derfor foreslått sikret med hensynssone for bevaring av kulturmiljø. Ved å gjenbruke eksisterende bebyggelse var ambisjonen å oppnå et mer miljøvennlig prosjekt. Arkitektene i Vigsnæs + Kosberg ++ arkitekter regnes blant landets fremste og var engasjert til å ivareta de høye arkitektoniske ambisjonene for prosjektet. Det ble etterstrebet høy kvalitet i både form og materialbruk i alt det nye som skulle tilføres. Boligtilbudet skulle være variert med ulike boligtyper og størrelser for å passe forskjellige mennesker i flere livsfaser. Det ble planlagt for små og store leiligheter, to etasjes leiligheter og «rekkehus». Nybygget langs Strømsveien skulle bidra til å skjerme både planområdet og omkringliggende nabolag for støy og støv.
Sætre kjeksfabrikk ble i sin tid trukket fram som en mønsterbedrift, som hadde eget velferdsbygg for de ansatte med garderober, badstuer, festsal og kjøkken, og arbeidere som kom fra landet fikk tilbud om hybelrom. Inspirert av disse sosiale rommene ble nye former for kollektive funksjoner foreslått, som skulle komme de framtidige beboerne til gode. De tre nederste etasjene i bygget som i dag huser Miljømal skulle forbeholdes felles velferdsarealer for boligene. Førsteetasjene mot Østerdalsgata og Strømsveien, samt første etasje i tverrbygget, skulle benyttes til flere slike fellesrom, eller til næringsarealer, tjenesteyting og lavterskellokaler for virksomheter. På hjørnet av Strømsveien/Østerdalsgata foreslo prosjektet å trekke nybygget tilbake og danne et lite torg, med en kafé i første etasje.
Planområdet
Arkitektur
Arkitektene Vigsnæs+Kosberg++Arkitekter søkte å utvikle en helhetlig, men samtidig frodig arkitektur som skulle ta hensyn til den kulturhistoriske verdien av eksisterende bygningsmasse. Elementene beplantning, lys og luft var førende for utformingen. Eksisterende bebyggelse er i pusset mur, og disse ble supplert med «industrielle» konstruksjoner for utendørs opphold og vertikal tilgang. Nybygget skulle vike litt i hjørnene for å åpne Strømsveien mot den mer åpne bebyggelsesstrukturen bak Gjøvikbanen og gi rom for bredere fortau og sykkelfelt langs Strømsveien. Det skulle trappes ned mot sørvest, for å megle overgangen mellom den høye bebyggelsen på nordsiden av Strømsveien og den småskalerte trehusbebyggelsen på sørsiden, og stige mot Gjøvikbanen og «bygrensen». Høyden på bebyggelsen varierte fra 4 – 7 etasjer og ble bestemt av relasjonen til omkringliggende bygninger og hva som gir de beste solforholdene for anlegget totalt og omgivelsene rundt.
Nye gårdsrom skulle ha tilgang fra både Østerdalsgata og Strømsveien. Utomhusarealer for lek og opphold ble planlagt i gårdsrom, på takflater og som balkonger. Nybyggets førsteetasje skulle trekkes ut i gårdsrommet for å danne en nedtrappet hage med ulike soner for forskjellig aktivitet.
1. etasje – Næringsarealer og fellesfunksjoner
Det ble i arbeidet lagt vekt på å redusere støybildet, samt skape gode sol- og lysforhold både innendørs og utendørs. Hele første etasjene mot gater var tenkt benyttet til næringsarealer og fellesrom for boligene. Det ble i prosjektet foreslått fellesfunksjoner som oppholdsrom, sykkelparkering og verkstedsrom. Den gamle festsalen skulle gjenoppstå, og var tenkt brukt til ulike arrangementer. De foreslo at næringsarealene kunne benyttes til ulike typer butikker, kursvirksomhet, mindre håndverksbedrifter, i tillegg til nærmiljøsenter, kafé og legesenter.
2.-7. etasje – boliger:
Fra 2. etasje og oppover besto bebyggelsen av en variert miks av boligtyper, men det ble åpnet for noe næring mot Strømsveien, samt at de nederste etasjene i bygg D ville huse fellesarealer for boligene. De foreslo både «rekkehus» på tak, duplekser og ett-plans leiligheter i variert størrelse.
Fasade mot Strømsveien
Fasade mot Østerdalsgata